Pengespill på nett

Norsk Tipping driver de statlige pengespillene, mens private pengespill drives etter særskilt tillatelse.

I Norge er pengespill i realiteten en form for frivillig beskatning, skriver Halvor Manshaus. Det norske pengespillmarkedet bygger på et generelt forbud mot slik virksomhet, med to konkrete unntak.

Norsk Tipping driver de statlige pengespillene, mens private pengespill drives etter særskilt tillatelse. Ingen utenlandske pengespill har foreløpig fått tillatelse til å tilby pengespill i det norske markedet. I det siste har pengespill på internett fått mye oppmerksomhet i mediene, og det er grunn til å kommentere noen mekanismer som regulerer dette markedet.

De utenlandske pengespillaktørene fikk for noen år siden en perfekt markedsførings- og distribusjonskanal levert i fanget: internett. En nettside fungerer på nesten alle måter bedre enn en tradisjonell spilleautomat. Det kreves kun investeringer i selve nettjenesten, som styres sentralt. En spilleautomat er utsatt for slitasje og innbrudd. I tillegg må den tømmes og vedlikeholdes. Etter en stund er den utdatert og må skiftes ut. Alt dette er veldig mye enklere når tjenesten leveres fra en nettside. Brukerens egen datamaskin fungerer i praksis som automaten, og spillet kan endres eller oppdateres uten store kostnader.

For spilleren er det attraktivt å kunne velge blant en hel rekke spill, ikke bare den tradisjonelle Lotto-rekken eller et skrapelodd. Spilleren kan lettere finne et spill som passer en interesse eller et spesielt kunnskapsområde. Det gjør spillet mer interessant, og kan i noen grad redusere innslaget av tilfeldighet. I tillegg tilbyr de fleste utenlandske nettspillene langt bedre vinnersjanser og høyere premier enn sine norske søsken. Internettspillet trenger ingen fordyrende kommisjonærledd. Dermed spares det inn store beløp på investerings- og utgiftssiden. Dette forsvarer igjen høyere utbetalingsandeler til spillerne. Et internasjonalt publikum gir også mulighet for langt flere deltagere enn det norske markedet kan tilby. Flere deltagere medfører større innskudd totalt i systemet, som igjen medfører større gevinster for vinnerne.

For de utenlandske aktørene og for mange norske spillere virker nettspill som det perfekte tilbud. Norske myndigheter har et annet syn på saken. Pengespill er kun tillatt der en fastsatt andel av midlene går til veldedige formål eller til idretten. I norsk politikk er pengespill i realiteten en form for frivillig beskatning. Av hver krone som går inn, trekkes kommisjonærens del fra først, før tilretteleggeren tar sin del og det veldedige formål får sitt. Det som blir igjen, fordeles som premie til vinnerne. Egentlig et ganske ineffektivt system, der de veldedige formålene like godt kunne fått tildelt midler over statsbudsjettet. Dersom det var ønskelig, kunne vi også trukket noen tilfeldig valgte «lottovinnere» fra kemnerens skattelister.

Dagens system er under sterkt press. Rent faktisk spiller et stort antall nordmenn i dag på pengespill som tilbys via internett fra utlandet. I den politiske verdenen står store deler av norsk pengespillpolitikk for fall, ved at vi antageligvis opptrer i strid med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. I stedet for å legge til rette for et mangfold av konkurransedyktige norske pengespill, har staten til hensikt å gi Norsk Tipping monopol på pengespill i Norge. Samtidig stenger vi ute de pengespillene som ikke kun forholder seg til det norske markedet. EØS-avtalen innebærer som kjent at Norge må åpne opp for varer og tjenester innen avtalens område. Statens utfordring er å vise hvorfor Norsk Tipping, som er en av Norges største kjøpere av reklame, er bedre skikket til å hindre spillavhengighet enn private norske eller utenlandske aktører.

Et av myndighetenes siste utspill er Lotteritilsynets anklage om at bankene ulovlig medvirker til å formidle pengespill, ved at spillerne betaler for seg med bankkort. Det er imidlertid klart at privatpersoner som spiller på internett, kan gjøre dette lovlig. Det er heller ikke gitt at bankene har noen plikt til selv å vurdere om et nettsted tilbyr pengespill som ville være forbudt i Norge eller ikke. Tilsynet vil tette lekkasjen mot internett, og forsøker tilsynelatende å overlate jobben til bankene.

Pengespillets kjennetegn er overføringen av innskudd og gevinst. Selv om det eksisterer alternativer, bruker de fleste spillere på internett betalingskort. Ved at slik kortbruk normalt vil kreve noe tid fra pengene er flyttet fra spillerens til mottagerens konto, oppstår en kredittsituasjon.

Vi har enkelte regler som skal hindre at vi foretar klart uheldige disposisjoner. For eksempel har vi en egen lov om kredittkjøp. For pengespillenes vedkommende er det laget en egen regel i straffelovens ikrafttredelseslov paragraf 12: Spillegjeld forplikter ikke.

Paragraf 12 har en viktig funksjon når det gjelder utenlandske pengespill på internett. Innenfor Norges grenser finnes det ikke lovlige pengespill som yter kreditt. For de statlige spillenes vedkommende reguleres dette i særskilte forskrifter. De private pengespillene yter heller ikke kreditt, da får de ikke tillatelse. Dette er gjort helt bevisst, spilleren skal ikke kunne bruke penger han ikke har. Kjerneområdet for paragraf 12 i dag blir dermed rene private avtaler om spillegjeld, for eksempel gjeld fra et pokerlag og gjeld i forbindelse med utenlandske pengespill på internett.

Regelen om at spillegjeld er ugyldig, medfører et stort praktisk problem for både spiller og operatør i de utenlandske pengespillene. Ingen av partene har mulighet til å inndrive kravet der skyldneren påberoper seg paragraf 12, eller for operatørens tilfelle den tilsvarende regel i hans hjemland. Virkningen av dette er sentralt for det økonomiske grunnlaget for å drive pengespill. Risikobildet blir et viktig moment for begge parter. Hva er vitsen med å spille hvis du ikke får noen gevinst? Regelen i paragraf 12 virker etter dette begge veier: der spilleren, etter å ha tapt, nekter å betale sin gjeld, og der spilleren vinner, men hans avtalepart nekter å utbetale gevinsten. Dette betyr at pengespill på kreditt over internett kan innebære stor risiko for at vinneren står uten oppgjør. Her ligger det med andre ord allerede en sterk markedsmekanisme innbakt i systemet, som må tas med i betraktningen når de utenlandske pengespills skadeevne skal vurderes.